 |
| Eget foto. |
Her viser Oda frem dagen outfit, som består av Goretex, tette fjellsko og tørre sokker, mens hun orienterer seg frem i det tåkete lavalpine terrenge like før Eitrebotn. (eget foto).
 |
| Eget foto. |
Meg, Espen og Thor var på blomsterjakt fra Svartavatnet til Slakafjellet. Her er et snikfoto av Thor som studerer kartet(eget foto).
Furu
| Eget foto. |
Snøull
 | |
|
Snøull er et strå som er 10 til 25 cm høy og har et ullhodet som er ca. 2,5 cm brett og vokser i fuktige områder (Nilsson, N. 1987). Man kan klare å skille Snøull fra sine slektninger med å se på farge, og fasong på ullen. Snøullen har en trekantet fasong med en spiss og har en mer gråsvart farge en andre ulltyper.
Planten har vert brukt til ulike ting opp gjennom historien, som for i dyner og puter eller som erstatning for ull, noe som ikke fungerte like bra.
Bjørk
| Eget foto. |
Man skiller bjørken mellom fjellbjørk og dvergbjørk, og på bilde ser du den klassiske fjellbjørken øst for Svartavatnet. Fjellbjørken blir sjeldent over 10 meter høy og trives i fuktige områder i som myrkanter, langs elver og rundt innsjøer (Nilsson, 1987). På bilde til høyre ser man en kongle og utformingen av bladet til Bjørken som har en elliptisk form og en sagtannet kant og stammen er ofte vridd eller bøyd på grunn av høyt snøtrykk (Kristoffersen, 2008).
Tyttebær
 | |
|
Tyttebær er en dvergbusk i lyngfamilien med hvite blomstrer, syrlige røde bær og læraktige blader, som holder seg grønne i flere år (Sundig, 2019), Grunnen til at bladene og bærene og holder seg så lenge, er at planten inneholder benzosyre som er et vanlig konserveringsmiddel og har derfor blitt brukt mye opp gjennom historien. Planten vokser opp til den mellomalpine sonen og liker best fuktig åpen skog (Nilsson, 1988).
 | |
|
Bilde viser en gråsvart Strylav som vokser på en furu. Stylaven kan også få en lysegul farge og skilder seg fra andre strylav-arter med at den har en elastisk margstreng. Stylaven er lett å skjenne igjen og grunnen til at man ikke finner den på trær i byer er at den ikke vokser på steder med forurenset luft. Perioder med mye svåvel i luften vil gjøre at strylaven forsvinner.
Man finner Strylaven på store deler av den nordlige halvkule (Hjelmstad, 2016).
Denne planten blir bukt til medisin, blant annet som antibiotika.
Sølvvier
 | |
|
Bilde viser Sølvvier til venstre og en Grønvier til høyre, man kan her se forsjellen på plantene med fargen på bladene. Sølvier er en liten busk som kan bli fra 1 til 2 meter høy og vokser på fuktige steder i hele landet og opp til 1900 meter over havet i Jotunheimen (Kristoffersen, 2008). Grunnen til at Sølvvier kan være vanskelig og gjenkjenne er at den kan lage hybrider med andre typer vier (Nilsson, 1987).
Strutsevinger
 | |
|
Strutsevinger er utbrent i hele Norge og vokser tett i store grupper. Den kan bli opp til 2 meter høy og har fått navnet sitt av utformingen på bladene og kalles Ostrich fern på engels. Planten er meget næringsrik og og sammenlignes med asparges, blåbær og spinat grunnet sitt lave innhold av natrium og høyt innhold av fiber, protein og antioksidanter (Rasmussen, 2008)
Røsslyng
 | |
|
Røsslyng var også favoritt blomsten til den kjente fiolinist og komponisten Ole Bull og blomsten har mye nektar som igjen har gitt navnet til Lynghonning.
Blåbær
 | |
|
Vår mest poppulere bærsort. Grønn stilk og blader, rødlig krukkeformet krone på våren og blåsvarte bær. På bilde ser man hvordan bladene visner fortere på høyfjellet og får gradvis en rødlig farge. Planten er svært vanlig i hele landet og vokser opp til 1700 meter i Jotunheimen og 2800 meter i alpene. Blåbær blir som kjent brukt til saft, syltetøy og som råstoff til vin og likør, og planten inneholder også mye garvestoff som fremdeles brukes som et mageregulerende middel (Kristoffersen, 2008).
Lys Reinlav
 | |
|
Lys Reinlav har en busk form og blir opp til 10 cm høy, den er rikt forgreinet og med hovedsaklig firedelt forgrening og ensidig bøyde greinspisser. Den har en blekgul farge og har av og til små brune knappforma fruktlegemer. Den vokser best i fattig skog, er svært vanlig i hele landet men trives i best i furuskog. Reinlav har vert mest brukt av samer som folkemedisin til å helbrede ulike luftvei og øyesykdommer, planleggingsproblemer og menstruasjonssmerte (Hjelmstad, 2013).
Hjelmstad, R. (13.12.2013) Reinlav. Urtekilden planteleksikon. (hentet fra: http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/clad_spp.htm 23.09.2017)
Hjelmstad, R. (23.10.2016) Strylav. Urtekildens planteleksikon. (hentet fra: http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/usnea_spp.htm 23.09.2017)
Kristoffersen, T. (2007) Det Blomstrenede Fjellet, Bergen: Vigmostad Bjørke.
Rasmussen, M. (u.å.) Strutseving - Sunn grønnsak og takdekke. NIBIO. (Hentet fra:
Sundig, P.(2009). Tyttebær. Store norske leksikon. (hentet fra: https://snl.no/tytteb%C3%A6r 22.09.1017)
