lørdag 13. oktober 2018

Veg-gleder tur

Hver år siden jeg flyttet til Sogndal har jeg hvert med på vegledertur. I år var første året jeg var veglederen og turen gjekk til Kaupanger.

Her peker jeg på de heldige som fikk være med meg på tur (eget foto).
Vi valgte dette område i Kaupanger grunnet den store pågangen mange områder får fra friluftslivstudenter. 

Noen av målene vi hadde satt for turen var basert på orientering og mat på bål. Grunnet dårlig vær og snø måtte vi gjøre endringer under turen. Men dette gjekk heldigvis ikke utover læringsutbytte til elevene. 


Situasjonsbestemt ledelsesmodell


Situasjonsbestemt ledelse avhengig av gruppens forutsetninger og situasjonens alvor (Faarlund, 1973).
De endringene man gjør kan for at læringsutbytte og sikkerheten til elevene skal bli opprettholdt kan man plassere i Faarlunds (1973) sin modell for å forstå. Dag to våknet vi opp til nysnø på bakken og deler av opplegget vi hadde planlagt lot seg ikke gjennomføre. Dag 1 hadde B1 stått for orienteringen og vi valgte ut en rundtur i samråd med elevene som B2 skulle gjennomføre. Turen besto av to topper vi skulle oppå og elevene skulle prøve å gå på kompasskurs til noen bestemte punkter. 

Når vi skulle tilbake til camp hadde de rukket å gå fra snø til regn og samtlige av studentene var våte. B2 fikk da i oppgave å finne raskeste vei tilbake til leiren og valgte derfor å finne en gammel traktorvei avmerket på kartet. Traktorveien var ikke synlig i terrenget og elevene orienterte seg rett mot et parti som ble gradvis brattere og tilslutt ville ende i en over 50 graders bratt skråning dekket av stein og våt snø. Vi grep da inn å ba elevene følge en tryggere, lengre og lettere vei rundt. 

Her ser man eksempel på hvordan gruppen har hatt total i andel i beslutting. Med en gang situasjonen ser ut til å kunne endre seg må man som Veileder ta større del i besluttingen for å unngå uønskede situasjoner. 



Veglederroller

Var jeg også så liten når jeg gjekk i førsteklasse? (Eget foto)
Som vegleder i friluftsliv er den viktigste egenskapen å kunne vurdere situasjoner og ta gode beslutninger i henhold til disse. Man har situasjonsbestemt ledelse og Naturalistic decision-making. Begge modellene sammenfatter det samme og viser hvordan situasjonen avgjør hvordan man opptrer som vegleder (Vikene, 2014). Man kan ikke planlegge alle situasjoner i friluftsliv. Man må ha overskudd og kunne forutse situasjoner man vil unngå. En god vegleder vil kunne skape ulike situasjoner for å oppnå læring. Elevene var meget fornøyd med turen og hadde ingen innvendinger på at det var mye faglig gjennom hele turen. Det var kjennerelt en meget posetiv gjeng som var lett å ha med på tur. 

Eivind Aadland kommenterte dette under en forelesning. Ganske presist (Brinsopcourt Estate. 2015).





Kilder:

Brinsopcourt Estate (2015, 9. juni) Tips to make sure your suprise party stays a suprise! Hentet (13.10.2018) fra: https://www.brinsopcourt.com/blog/tips-to-make-sure-your-surprise-party-stays-a-surprise/ 
Faarlund, N. (1973). Friluftsliv, hva – hvorfor – hvordan. Kompendium nr. 32. NIH 
Vikene, O. (2014). Situasjonsbestemt ledelse av studentgrupper i friluftsliv.



fredag 12. oktober 2018

Turist i eget fylke

"Turist, person som reiser i eget og/eller andre land for sin fornøyelses skyld; person som oppholder seg midlertidig utenfor hjemmet i ikke-ervervsmessig øyemed." (Turist, 2018)


Med andre ord er man ofte turist. Denne turen skulle vi holde oss innenfor Sogn og Fjordane. Vi reiste mot Stryn, gjekk på lokale resturanter (Pizzabakeren), sporttsklatret på Beachen, gjekk via-ferrata i Loen, så på Gondolen og sende syklene våre med den, syklet sti etablert for stisykkling og badet på det lokale badelandet. 


Loen skylift: 
Gjengen på vei opp gjernstigen i Loen (eget foto).

I alpene finner man utalige gondoler for å frakte turister året rundt. I Norge har man langt ferre gondoler av denne typen. I Loen finner man Loen skylift som er den bratteste taubanen i verden. Taubanen går fra fjorden og opp til over 1000 meters høyde. De reklamerer for naturopplevelser for aktive utforskarar og barnefamilier itillegg til en restaurant med plass til 350 personer og panorama utsikt (Loen Skylift, 2018a).
De reklamerer med aktiviteter hele året fra diverse ski muligheter, aking og trugeturer. Om sommeren reklamerer de med ulike typer vandreturer, via ferrata, mat og en rekke guida turer (Loen Skylift, 2018b).  
Ifølge en av personene som jobbet med vedlikehold av via ferrataen var de i gang med å planlegge sykkelstier ned fra toppen. De var allerede i kontakt med Resje og hadde planlagt at deler av stien skulle bygges av sherpaer for at stiene skulle være bærekraftig. 


Utsikt midveis i klatringen på vei opp til Hoven (Eget foto).



Sportsklatring som en turistaktivitet:
Bilde av sektoren "Bølgen" på Beachen  (27crags.com, 2008)

Entaulengders sportsklatring kan sees på som den tryggeste formen for klatring tauklatring og krever mindre utstyr sammenlignet med mange andre former for fjellsport (Trondstad, 2005). 
Nordfjord reklamerer for sportsklatringen på deres hjemmeside, sammen med alle andre klatre relaterte aktiviteter. De gir generell informasjon om klatre feltet Beachen. (Visit Nordfjord, 2018) Men om man ikke selv kjøper klatrefører finner man lite informasjon om klatrefeltet og rutene ved turistkontorer og skilting. Nettsider som TheCrag.com og 27crags.com tilbyr informasjon om navn, grad og hvor selve klatrefeltet ligger. Informasjon om kreatør, informasjon rundt klatrefeltet, etikk og hvilke ruter som er hvilke vil være vanskelig for klatrereturister  å finne ut av på egenhånd. Mange steder blir dette løst med kreatøren skriver navn og grad i starten på ruten. Det vil da bli lettere å orientere seg hvor man er om man bare har en liste med rutenavn. 




Kilder:
27crags. (2008) Stryn [Fotografi]. Hentet (12.10.2018) fra: https://27crags.com/crags/stryn/photos Stryn: Beachen

Loen Skylift (2018a) Om oss. Hentet (12.10.2018) fra: https://www.loenskylift.no/om-oss/ 

Loen Skylift (2018b) Sommaraktivitetar. Hentet (12.10.2018) fra: https://www.loenskylift.no/sommaropplevingar#vandring-1

Tronstad. S. (2005). Innføring i klatring. Oslo: Akilles.

Turist (2018) I Store Norske Leksikon. Hentet (12.10.2018) fra: https://snl.no/turist

Visit Nordfjord. (2018) Klatring og Via Ferrata. Hentet (12.10.2018) fra: https://www.nordfjord.no/sjaa-og-gjere/aktivitetar/klatring-viaferrata 


Kystfriluftsliv: Selvredning og Sjøkart

I starten på september dro halve klassen til Solund ytterst i Sogn og Fjordane for fire dager med kyst friluftsliv. Vi var det videre delt inn i to hvor halve klassen hadde mer tradisjonelt kyst friluftsliv med trebåter og aktiviteter rettet mot den gamle levemåten ved kysten.
De to siste dagene hadde vi fokus på teknikk og hva man kan gjøre viss man har med en gruppe på tur i kajakk.
Sjøsetting av en over 100 år gammel robåt (Foto: Oda Brenn)

Meg og "Ronny" klare for tradisjonelt kystfriluftsliv (Foto: Oda Brenn)


Selvberging 
Selvberging er en veldig viktig ferdighet å ha viss man skal ha med en gruppe på tur som ikke kan kameratredning. Man er med det avhengig å kunne berge seg selv før man hjelper eventuelle andre tilbake i kajakken.
Selvberging med åreflottør er den eneste selvbergingsmetoden som er beskrevet av Ekholm (2012) og Flisen (2005). Ulempen med de metodene er at man bruker et eksternt hjelpemiddel som må blåses opp når man ligger i vannet samtidig som man passer på at man ikke mister åren eller båten.
Tradisjonell cowboy redning, som er selvberging uten ekstrautstyr er ikke beskrevet i noen av bøkene. Ulempen sammenlignet med redning ved bruk av flottør er at den er vanskeligere viss båten er tyngre eller det er dårligere vær.
Flisen (2005) påpeker at man må øve på redning ofre og bør holdes ved like. Han anbefaler også at man stadig trener i mer varierende forhold.



Sjøkart
Når vi er på fjellet er det helt vanlig å bruke et topografisk 1:50 000 kart for å orientere seg over hvor man er å hvor man skal. 1:50 000 kart dekker over store vannområder og inneholder av den samme informasjonen som et sjøkart. Sjøkartene er inndelt i nautiske mil og inneholder er mye mer nøyaktig bilde av ulike typer skjær, dybde og skipsleder. For en padler innenskjærs spiller det liten rolle hvile kart vedkommende har (Ekholm, 2012). Siden kayakken er ofte meget robust og ligger nærme havoverflaten er skjær til liten fare for kajakkpadlere.

Selv om jeg er oppvokst på kysten med kystfriluftsliv, og holder meg helst til fjell og skog ellers, var en stor fornøyelse og være på besøk hos Roar på Litle Færøy.

1000 takk alle sammen for en kjempefin tur :)





Kilder:

Ekholm, S. (2012). Kajakk Håndboken. Stocholm: Calazo Forlag AB
Flisen, T. (2005). ABC for kajakkpadlere Håndbokforlaget (1. utgave) Oslo: Håndbokforlaget