 |
| Om det er regn eller er perfekt vær er jeg skeptisk på å være på tur med Eirik og Brynjar (egen foto). |
Fyre bål
Ifølge den kjente villmarkingen Lars Monsen er kunsten å fyre bål på forsvarlig vis, under alle slags forhold den viktigste utfordringen for en ekte villmarking (Monsen, 2005). Jeg er heldig nok som liker å stå opp tidlig og har derfor muligheten til å tenne bål ofte. Men solodøgnet på Kaupangerholtane bø på en real utfordring når det kom til å tenne bål. Så i følge Monsen er jeg ikke en ekte villmarking. Enda. |
| Bedre en tv (eget foto). |
Monsen deler det å tenne bål inni fire faser: Valg av leirplass og bålsted, vedsanking, opptenning og vedlikehold og bruk av bålet (Monsen 1998). Ulike situasjoner, miljø og behov gjør at man lager bål på ulike måter. Skal man lage mat, varme seg, hvor mange som skal varme seg på bålet, varighet eller om man bruker bål som underholdning og kos spiller en viktig rolle.
Fase 1
Valg av leirplass og bålsted omhandler om man finner tilstrekkelig menge ved i nærheten etter at man har funne ly og vann. Monsen påpeker at man skal søke mot "gamleskogen", koller, åsrygger og myrdrag er gode steder fordi ujevnheter i terrenget. Her kan mer åpnere områder og sprette treklynger kan føre til at man med større muligheter finner trær som har falt over endes og tørre kvister. Man kan under planlegging av rute og leirplass finne steder som er egnet sted for leir.
Fase 2
Sankingen av ved, døde kvister og trær benevner han som glimrende ved i en furuskog. Som var den type skog vi befant oss i på kaupanger. Han nevner også at man må spesielt se etter tyrived. Rotvelt, stubber og skadde deler av treet er ofte god tyrived. Tyri er død furutre som er gjennomtrekt av kvar. Monsen sier at man kan også klatre opp i furutrær for å skaffe bedre ved i toppen av treet.
Fase 3
Opptenning. Monsen beskriver denne fasen som den mest kritiske fasen. Hemligheten ligger ifølge Monsen i hvordan man velger å bygge opp bålet og valg av opptenningsved. Han peker på at den vanligste feilen er utålmodighet og et tips viss det er fuktig mark er å legge tykkere kvister i bunnen. Når det kommer til oppbygging av bål illustrerer Mytting og Bischoff vinterbål og pyramidebål. Vinterbål kan benyttes også når man finner lite tørr ved, fordi bålet brenner fra toppen og glørene i bålet hjelper til å tørke veden under, før den tar fyr. Bålet får også nok oksygen (Mytting & Bischoff, 2008)
Vedlikehold og Bruk. Altså til flammene har fått skikkelig tak til bålet dør ut. Monsen nevner bruk av stokker i en bred V fasong i flere faser. Under ser du bilde av en V-bål. Grunnen til dette er at flamene kan jobbe med de store stokkene i timesvis. Helst bør stokkene være fra 40 til 70 cm tykke og vil derfor vare lenger, runde stokker brenner lengre er stokker som er kløyvd (Monsen, 1998).
 |
Her ser du oppsettet på et V-formet bål, med stokker som flammene kan jobbe med. ("V-FORM," 2016)
|
Mine selvlærte Pagodetype-bål funker bra med tørr ved og i peisen hjemme. Men under denne turen fikk jeg se hvordan Eirik og Brynjar har sine egne varianter og småtriks. Monsen sine faser er viktige å tenke på, allerede i planleggingen av tur, hvordan terrenget er, muligheter for å finne brensel, vann og ly bør man tenke på tidlig på turen og før man finner sted og slå leir. Plukke med seg never, tørre kvister og tyrived til opptenning kan være lurt og tenke på når man vet det er dårlig vær og man kan få problemer med opptenning.
Brynjar: "Jeg lurer på hvor lenge vi skulle hvert ute i skogen før det hadde klikket for oss?"
Jeg svarer: "en uke kansje"
10 minutter etterpå:
 |
| Eget foto |
Jeg hadde vist feil.
Overnatte uten telt
Et av læringsmålene var som sagt og overnatte uten telt på høsten. Vi brukte en glassfiberduk som felles overnatting og jeg brukte en mindre tarp under solo døgnet og siste overnatting.Bruk av telt i skogen er sjeldent nødvendig ifølge Monsen. Skogen gir ly for vind og er som regel litt varmere en åpne områder. Monsen mener bruk av pressening i skogen begrenser seg til to ulemper: de krever mer trening og oppfinnsomhet å sette opp samt det er ikke så lunt og temperaturbehagelig som et telt (Monsen, 2005).
Under turen i kaupanger brukte vi trær til å å feste presseningen med tau, og døde nedfallstrær til støtte som vi lå oppå baksiden på presseningen. Vi fikk da en gapahuk fasong med en stor åpning til bålet. Ulemper med presseningen vi bygget på Bjørkestølen var at vann samlett seg på forsiden av stokken vi hadde rullet inn i presseningen. Løningen på dette ble å flytte stokken så den lå mer skrått og vanne vant lettere langs bakken.
Kilder:
Monsen, L. (1998). Villmarksboka : en håndbok i friluftsliv.
Oslo: Gyldendal fakta.
Monsen, L. (2005). Villmarksboka
: utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk (2. oppl. [i.e. 2. utg.].
utg.). Oslo: Lars Monsen boksenteret outdoors.
Mytting, I. & Bischoff, A. (2008). Friluftsliv (Bokmål[utg.], 2. utg. utg.). Oslo: Gyldendal
undervisning.
V-FORM. (2016).
Hentet15.11.2017 fra http://blogg.xxl.no/friluftsliv/fem-baltyper-du-bor-kunne/
