Vegledertur uke 40

Årets vegledertur gjekk til fra Rikane til Rysete, som ligger litt ovenfor Gaupne. Vi var en gruppe på totalt 9 inkludert to vegledere fra B3 friluftsliv, to ifra B2 og resten i fra B1, som var fordelt på årstudium Idrett, Friluftslv og IFA. Læringsmålene veglederene hadde sotte for turen var orjentering, matlaging og hygge på tur. Selv var målet mitt å eksperimentere litt angående matlaging og jeg hadde på forhånd tørket råvarer og tenkt ut nye lunsjvarianter og det er nettopp valg av mat jeg har valgt å fordype meg i, og Sjusteinsovnen på dag to.

På veg til camp, med litt snø i lufta (eget foto).

Turmat og næringsinnhold

Ifølge Gamme (2011) vil maten på turer utgjøre stor del av totalvekten, selv på turer i den norske fjellheimen, og valg av type mat, næringsinhold, mengde kalorier og volum er viktig for å unngå sultplager og utmattelse. Selve planleggingen blir vanskeligere jo flere persondager (personer x dager = persondager) man må planlegge. Varighet på turen, menge aktivitet i løpet av dagen og type miljø man befinner seg i vil variere behovet for inntak. En normal forbrenning for menn ligger på 2500 kalorier per dag, mens på ekstreme ekspedisjoner kan man komme opp i 12000 kalorier per dag.

Turen til Rysete var absolutt ikke av den ekstreme typen, men var en god anledning til å prøve ut lunsj og middags varianter som kan brukes på senere turer hvor vekt og komfort er et mer aktuelt tema. 

Vann, smør, krydder, potetstappe og tørkede råvarer (eget foto).

Man må tenke også å at maten ikke fryser og man er avhenig av primus, eller det ikke er for varmt og blir derfor dårlig. Man har også en rekke turmatprodukter, både spesialframstilt turmat og vanlig tørmat i poser, denne turmaten er ikke alltid det beste alternativet, men frysetørket posemat kan være et bedre alternativ viss man tilsetter krydderier og egentørket kjøtt og grønsaker (Mytting & Bischoff, 2008). Det Mytting og Bischoff sier er at vanlige suppe eller gryteretter man finner i alle dagligvarebutikker kan være det beste alternativet. Viss man også ser på hvordan Gamme beregner mengde kalorier i løpet av en dag, kan man også finne ut hvor mye man trenger og få i seg per måltid. 

Tomatsuppe med hurtigris, kjøttdeig, tomater, spinat og litt kryggermix Koketid 5 min. (eget foto).

Potet smørja: potetmos, kjøttdeig, tomater, spinat, smør og kryggermix. Koketid: 2 min.

Sjusteinsomn 

Deler av temaet var hygge på tur, og veilederene hadde planlagt pizza på dag to.
Ifølge Mytting og Bischoff (2008) får man best resultat i en syvsteinsovn npr man skal lage pizza, navnet har den fått fra oppbyggningen. Den viktigste steinen er underlagshella i bakerommet som bør være fra 3 til 4 cm tykk. En åttende stein kan brukes som dør til ovnen. Man fyrer som du ser på bilde over i det nederste kammeret. Hvor mye man må fyre og hvor lenge avhenger av tykkelsen på underlagshella, og størelsen på bakerommet. Vi valgte en tynnere underlagshelle en anbefalt, dette medførte at den sprakk på midten, men heldigvis hadde dette ingen innvirkning på funksjonen til ovnen.

Pizzasamlebånd. Totalt 8 stk (eget foto).

Pizza nr. 1, alle var meget imponert (eget foto).

En krevende middag, men for et resultat! Dette blir ikke siste gang.


Takk for turen :)




Kilder:

Gamme. A, (2011). Ekspedisjonshåndboka. En guide til høye fjell og lange skiturer. Oslo: Larsforlaget.
Mytting, I. & Bischoff, A. (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal Undervisning.

Rom nr: Jostedalen

Fåberstølsbreen med frodig vegitasjon ute i dalen (eget foto).

Forje uke flyttet vi klasseromet til Jostedalen og tre ulike brearmer knyttet til Jostedalsbreen, målet for turen knyttet til alpine farer i et bre landskap, sikker bruk av stegjern og isøks, brevandring i taulag på blåis på en sikker måte, kjennskap til metoder for kamerathjelp fra sprekk på blåis eller snødekt bre og geologi og planter knyttet til et brelandskap. Etter endt undervisning var målet at elevene skulle ha kunnskap til å ferdes på enkelte breer i Norge sammen med andre med tilsvarende kompetanse. Vi skal her se på landformer knyttet til et en bre og hvordan de blir laget og snakke om sikker bruk av av tau i et taulag.

Kjetil inspiserer isen (eget foto).

Landformer

Sti på toppen av en sidemorene (eget foto). 

Man kan se hvor breen har sluttet med å lese terrenget. En Randmorene dannes der breen tidligere har sluttet og så deretter trukket seg tilbake. Endemorenen til Fåberstølsbreen ligger ligger i enden av dalen like ved, den kan se ut som en liten forhøyning av som krysser dalen. Når breen trekker seg tilbake ser man oppsamling av masse ifra silt til store blokker som på bilde over og man kan her også estimere tidligere livevekslinje ved å lese Randmorene (Nesje, 2012). Breene varierer ifra og trekke seg tilbake og vokse, man ser derfor større og mindre morener langs innmarsjen til breen 

Flyttblokk eller Rasblokk?

Flyttblokk (eget foto).

Rasblokker (eget foto).

På veien til innsteget til breen ligger det utallige store og mindre blokker, man kan se om det er rasblokker fra dalen rundt eller flyttblokker fra isbreen med å se på hvordan blokkene er formet. Flyttblokker vil ha en mer avrundet fasong etter kontakt med underlaget under transporten i breen. Raslokker vil være mer kantete grunnet frostsprenging. Isbreen skurer og polerer ikke bare undersiden av breen men også sidene, man kan da også få begge deler på en og samme blokk. 

Bruddmerker

Ulike bruddmerker ved fåberstølsbreen. (eget foto)

Når isen beveger seg over svaberget kan det forekomme ulike merker og former i berget. Parabellriss (lysegrønn), sigdbrudd (brun), Frostsprenging (mørkgrønn) og noe som trolig er et omvendt sigdbrudd også kalt "Sichelvanne" (rødt). Parabellriss dannes som følge av strekkspenninger bak trykkpunktetog gir et parabelformet riss i bevegelsesligningen. Sigdbrudd har en halvmåne formet fasong og dannes når en stein i breen presses mot berget og en del av berget gir etter foran trykkpunktet (Nesje, 2012). 

Rundsva og Skuringsstriper

Leside av et rundsva med skuringsstriper på venstre side (eget foto).

Når isen beveger seg over svaberg og hauger plukker isen med seg biter av berget, på lesiden av en haug vil isen sprekke opp berget ved hjelp av frostsprenging som videre blir transportert i breen. Steinene som løsner fra berget og transportert er med på å polere berget videre og lage skuringsstriper. 

Plastiske former

Plastiske former i berget (eget foto).

Det kan se ut som som om isen har vert plastisk. derfor kalles dette plastiske former (Nesje. 2012, s. 67) Disse plastiske formene blir dannet når isen forflytter seg med masse frosse fast i bunnen og vann og silt som polerer bergoverflaten.

Sikker Ferdsel i taulag på blåis.

Breførar laget har gjort innsteget til Nigardsbreen overkomelig for de fleste (eget foto).

Å knyte seg i taulag er hensigsmessig for å være sikker når man ferdes på bre, men feil bruk kan være fatalt for hele taulaget. På bilde over seg du hvordan det er plassert metallstenger rundt sprekker på vei opp og laget trappetrinn. Ved å gå rundt disse vil de fungere på samme måte som en isskrue og fange hver en person på hver side av stangen. Med å holde stramt tau mellom seg selv og personen foan i taulaget vil man forhindre at man ikke får et fritt fall og før tauet strammer seg. På bilde seg du Oda og Eirik bakerst i taulaget, Oda holder har lite slakk i tauet som hun har plassert mellom en ishaug og en stake som gjør at hun står trygt om Eirik hadde falt til høyre eller venstre. 

Skal taulaget snu, krysse sprekker eller forflytte seg i krevende terreng er det viktig at man benytter mikro veivalg og å gjøre dette trykt uten å bruke mye til på å sette mange isskruer. Når taulaget ønsker å snu eller endre retning er det viktig at tauet blir holdt stramt med at hele taulaget rygger eller korter inn på sitt egent tau med klemknuter.

Etter høye temperaturer nede i dalen har Nigarsbreen trekkt seg tilbake og innsteget ligger nå i et brattere terreng en tidligere, dette skaper Tverrsprekker, som igjen skaper mer tilrettelegging og en vanskeligere tilkomst for turistene.

Tversprekker på innsteget (eget foto).

Breførarlaget har de siste årene brukt motorsag for å gjøre det lettere å komme seg på breen (eget foto). 

Kjetil viser stor interesse for å lære knuter på veien tilbake til bilen (eget foto).

Nesje, A. (2012). Brelære. Høyskoleforlaget: Kristiansand

Takk for turen!