Veg-gleder tur

Hver år siden jeg flyttet til Sogndal har jeg hvert med på vegledertur. I år var første året jeg var veglederen og turen gjekk til Kaupanger.

Her peker jeg på de heldige som fikk være med meg på tur (eget foto).

Vi valgte dette område i Kaupanger grunnet den store pågangen mange områder får fra friluftslivstudenter. 

Noen av målene vi hadde satt for turen var basert på orientering og mat på bål. Grunnet dårlig vær og snø måtte vi gjøre endringer under turen. Men dette gjekk heldigvis ikke utover læringsutbytte til elevene. 

Situasjonsbestemt ledelsesmodell

Situasjonsbestemt ledelse avhengig av gruppens forutsetninger og situasjonens alvor (Faarlund, 1973).

De endringene man gjør kan for at læringsutbytte og sikkerheten til elevene skal bli opprettholdt kan man plassere i Faarlunds (1973) sin modell for å forstå. Dag to våknet vi opp til nysnø på bakken og deler av opplegget vi hadde planlagt lot seg ikke gjennomføre. Dag 1 hadde B1 stått for orienteringen og vi valgte ut en rundtur i samråd med elevene som B2 skulle gjennomføre. Turen besto av to topper vi skulle oppå og elevene skulle prøve å gå på kompasskurs til noen bestemte punkter. 

Når vi skulle tilbake til camp hadde de rukket å gå fra snø til regn og samtlige av studentene var våte. B2 fikk da i oppgave å finne raskeste vei tilbake til leiren og valgte derfor å finne en gammel traktorvei avmerket på kartet. Traktorveien var ikke synlig i terrenget og elevene orienterte seg rett mot et parti som ble gradvis brattere og tilslutt ville ende i en over 50 graders bratt skråning dekket av stein og våt snø. Vi grep da inn å ba elevene følge en tryggere, lengre og lettere vei rundt. 

Her ser man eksempel på hvordan gruppen har hatt total i andel i beslutting. Med en gang situasjonen ser ut til å kunne endre seg må man som Veileder ta større del i besluttingen for å unngå uønskede situasjoner. 

Veglederroller

Var jeg også så liten når jeg gjekk i førsteklasse? (Eget foto)

Som vegleder i friluftsliv er den viktigste egenskapen å kunne vurdere situasjoner og ta gode beslutninger i henhold til disse. Man har situasjonsbestemt ledelse og Naturalistic decision-making. Begge modellene sammenfatter det samme og viser hvordan situasjonen avgjør hvordan man opptrer som vegleder (Vikene, 2014). Man kan ikke planlegge alle situasjoner i friluftsliv. Man må ha overskudd og kunne forutse situasjoner man vil unngå. En god vegleder vil kunne skape ulike situasjoner for å oppnå læring. Elevene var meget fornøyd med turen og hadde ingen innvendinger på at det var mye faglig gjennom hele turen. Det var kjennerelt en meget posetiv gjeng som var lett å ha med på tur. 

Eivind Aadland kommenterte dette under en forelesning. Ganske presist (Brinsopcourt Estate. 2015).

Kilder:

Brinsopcourt Estate (2015, 9. juni) Tips to make sure your suprise party stays a suprise! Hentet (13.10.2018) fra: https://www.brinsopcourt.com/blog/tips-to-make-sure-your-surprise-party-stays-a-surprise/ 

Faarlund, N. (1973). Friluftsliv, hva – hvorfor – hvordan. Kompendium nr. 32. NIH 

Vikene, O. (2014). Situasjonsbestemt ledelse av studentgrupper i friluftsliv.

Turist i eget fylke

"Turist, person som reiser i eget og/eller andre land for sin fornøyelses skyld; person som oppholder seg midlertidig utenfor hjemmet i ikke-ervervsmessig øyemed." (Turist, 2018)

Med andre ord er man ofte turist. Denne turen skulle vi holde oss innenfor Sogn og Fjordane. Vi reiste mot Stryn, gjekk på lokale resturanter (Pizzabakeren), sporttsklatret på Beachen, gjekk via-ferrata i Loen, så på Gondolen og sende syklene våre med den, syklet sti etablert for stisykkling og badet på det lokale badelandet. 

Loen skylift: 

Gjengen på vei opp gjernstigen i Loen (eget foto).

I alpene finner man utalige gondoler for å frakte turister året rundt. I Norge har man langt ferre gondoler av denne typen. I Loen finner man Loen skylift som er den bratteste taubanen i verden. Taubanen går fra fjorden og opp til over 1000 meters høyde. De reklamerer for naturopplevelser for aktive utforskarar og barnefamilier itillegg til en restaurant med plass til 350 personer og panorama utsikt (Loen Skylift, 2018a).

De reklamerer med aktiviteter hele året fra diverse ski muligheter, aking og trugeturer. Om sommeren reklamerer de med ulike typer vandreturer, via ferrata, mat og en rekke guida turer (Loen Skylift, 2018b).  

Ifølge en av personene som jobbet med vedlikehold av via ferrataen var de i gang med å planlegge sykkelstier ned fra toppen. De var allerede i kontakt med Resje og hadde planlagt at deler av stien skulle bygges av sherpaer for at stiene skulle være bærekraftig. 

Utsikt midveis i klatringen på vei opp til Hoven (Eget foto).

Sportsklatring som en turistaktivitet:

Bilde av sektoren "Bølgen" på Beachen  (27crags.com, 2008)

Entaulengders sportsklatring kan sees på som den tryggeste formen for klatring tauklatring og krever mindre utstyr sammenlignet med mange andre former for fjellsport (Trondstad, 2005). 

Nordfjord reklamerer for sportsklatringen på deres hjemmeside, sammen med alle andre klatre relaterte aktiviteter. De gir generell informasjon om klatre feltet Beachen. (Visit Nordfjord, 2018) Men om man ikke selv kjøper klatrefører finner man lite informasjon om klatrefeltet og rutene ved turistkontorer og skilting. Nettsider som TheCrag.com og 27crags.com tilbyr informasjon om navn, grad og hvor selve klatrefeltet ligger. Informasjon om kreatør, informasjon rundt klatrefeltet, etikk og hvilke ruter som er hvilke vil være vanskelig for klatrereturister  å finne ut av på egenhånd. Mange steder blir dette løst med kreatøren skriver navn og grad i starten på ruten. Det vil da bli lettere å orientere seg hvor man er om man bare har en liste med rutenavn. 

Kilder:

27crags. (2008) Stryn [Fotografi]. Hentet (12.10.2018) fra: https://27crags.com/crags/stryn/photos Stryn: Beachen

Loen Skylift (2018a) Om oss. Hentet (12.10.2018) fra: https://www.loenskylift.no/om-oss/ 

Loen Skylift (2018b) Sommaraktivitetar. Hentet (12.10.2018) fra: https://www.loenskylift.no/sommaropplevingar#vandring-1

Tronstad. S. (2005). Innføring i klatring. Oslo: Akilles.

Turist (2018) I Store Norske Leksikon. Hentet (12.10.2018) fra: https://snl.no/turist

Visit Nordfjord. (2018) Klatring og Via Ferrata. Hentet (12.10.2018) fra: https://www.nordfjord.no/sjaa-og-gjere/aktivitetar/klatring-viaferrata 

Kystfriluftsliv: Selvredning og Sjøkart

I starten på september dro halve klassen til Solund ytterst i Sogn og Fjordane for fire dager med kyst friluftsliv. Vi var det videre delt inn i to hvor halve klassen hadde mer tradisjonelt kyst friluftsliv med trebåter og aktiviteter rettet mot den gamle levemåten ved kysten.
De to siste dagene hadde vi fokus på teknikk og hva man kan gjøre viss man har med en gruppe på tur i kajakk.

Sjøsetting av en over 100 år gammel robåt (Foto: Oda Brenn)

Meg og "Ronny" klare for tradisjonelt kystfriluftsliv (Foto: Oda Brenn)

Selvberging 
Selvberging er en veldig viktig ferdighet å ha viss man skal ha med en gruppe på tur som ikke kan kameratredning. Man er med det avhengig å kunne berge seg selv før man hjelper eventuelle andre tilbake i kajakken.
Selvberging med åreflottør er den eneste selvbergingsmetoden som er beskrevet av Ekholm (2012) og Flisen (2005). Ulempen med de metodene er at man bruker et eksternt hjelpemiddel som må blåses opp når man ligger i vannet samtidig som man passer på at man ikke mister åren eller båten.
Tradisjonell cowboy redning, som er selvberging uten ekstrautstyr er ikke beskrevet i noen av bøkene. Ulempen sammenlignet med redning ved bruk av flottør er at den er vanskeligere viss båten er tyngre eller det er dårligere vær.
Flisen (2005) påpeker at man må øve på redning ofre og bør holdes ved like. Han anbefaler også at man stadig trener i mer varierende forhold.



Sjøkart
Når vi er på fjellet er det helt vanlig å bruke et topografisk 1:50 000 kart for å orientere seg over hvor man er å hvor man skal. 1:50 000 kart dekker over store vannområder og inneholder av den samme informasjonen som et sjøkart. Sjøkartene er inndelt i nautiske mil og inneholder er mye mer nøyaktig bilde av ulike typer skjær, dybde og skipsleder. For en padler innenskjærs spiller det liten rolle hvile kart vedkommende har (Ekholm, 2012). Siden kayakken er ofte meget robust og ligger nærme havoverflaten er skjær til liten fare for kajakkpadlere.

Selv om jeg er oppvokst på kysten med kystfriluftsliv, og holder meg helst til fjell og skog ellers, var en stor fornøyelse og være på besøk hos Roar på Litle Færøy.

1000 takk alle sammen for en kjempefin tur :)





Kilder:

Ekholm, S. (2012). Kajakk Håndboken. Stocholm: Calazo Forlag AB
Flisen, T. (2005). ABC for kajakkpadlere Håndbokforlaget (1. utgave) Oslo: Håndbokforlaget

Klatring - Fallfaktor, snu på topptau og en liten dessert.

 Fallfaktor:

Herman på tredje taulengde på klassikeren "Bare Blåbær" i Lofoten. Fallet vil potensielt bli stort men det vil bli relativ lav fallfaktor (eget foto).


Fallfaktor er forholdet mellom lengden på det potensiale fallet og belastningen på sikringskjeden. Lengden på fallet, delt på mengde tau mellom klatrer og sikrer vil gi dette forholdet. Man kan potensielt falle 2 ganger lengden på tau man har mellom sikrer og klatrer. Dette gir fallfaktor 2. Man er i utgangspunktet bare bekymret for høy fallfaktor  når man klatrer flere taulengder. Siden man da har potensiale for å falle forbi sikrer. Klatrer man enkle tau-lengder vil konsekvensene ved bakkefall være mer fatale (Tronstad, 2005).
Taudrag vil øke fallfaktoren, med andre ord kan vi si at tau-enden nermest klatreren vil få større belastning siden den bremses mellom alle mellomforankringene og ikke utnytter strikkefekten i hele tauet. (Trondstad, 2005).

Are at "The Yellow Wall" in Kvam, Norway.
Fallfaktor er ikke et problem her

Hvordan rydde en rute?
For å få med sitt private utstyr ned fra klippen på en trygg måte har NF utarbeidet et metodesett man bruker får å kunne snu på toppen av en rute uten å måtte ligge igjen personlig utstyr. Ifølge metodesettet skal man alltid være festet i minst to "100 %" punkter samtidig. Tronstad (2005) påpeker at hvordan ankeret ser ut er avhengig av hvordan man velger å snu. Man kan med de snu på ulike måter og allikevel være innenfor metodesetet til NF.
Petzl (2018) er en stor produsent innen klatreutstyr og har på sine sider mange teknikk tips og "how-to" guider. Hvordan sett topptau/snu. Under ser du bilde av hvordan de mener man skal snu på toppen. På bilde er man knytet helt ut av tauet og tauet er festet med en overhåndsknute i ankeret istede for sentralløkken i selen. Dette er ugunstig og utenfor NF sitt metodesett.


Bilde hentet ifra Petzl (2018).

Dessert:
Selfølgelig en liten Selfie. Kan det kalles et blogginlegg uten?

Flertaulengders friklatring. Er det noe som er bedre? Neppe. "Coley Smoke 5+" En undervurdert perle. (eget foto).

Kilder:

Petzl. (2018). How to Install a top-rope. Hentet fra: https://www.petzl.com/INT/en/Sport/How-to-install-a-top-rope?ActivityName=Rock-climbing

Tronstad, S. (2005). Innføring i klatring. Oslo: Akilles.

Kom, mai, du skjønne milde

Min mor lot meg ikke gå på taket når jeg var guttunge. Så å stå på ski på Norges tak i 3 dager i slutten av mai med perfekt vær var en fantastisk opplevelse. 

Når man er kommet opp på selve platået er det ikke så veldig annerledes en vanlig skitur. Det mest spesielle med skiturer på bre er hvordan man beveger seg rundt sprekker når man går på og av breen. 

Vi skal her se på ulike typer sprekker og hvor hvordan man kan lese de utifra terrenget også skal vi se på hvordan man står på ski i et taulag.

Faktor 50 or go home (eget foto).

Kan det bli bedre? Camp andre kvelden (eget foto).

Tidlig symtomer på PTD* (eget foto).

Gjengen på toppen av Supphelenipa (eget foto).

Sprekker under snøen 
I oktober i fjor blogget jeg om hvordan man skulle ferdes på blåis. Sprekkene er da synlige og man kan da lettere styre og navigere rund de. Men på milde maidager kan sprekkene være dekket av snøbroer som fryser på om natten og varmes opp og blir svake iløpet av dagen. Når man ferdes med ski vil man fordele vekten på et større område men når man først faller gjennom vil man falle lengre, siden sekken ikke stopper fallet (Støyva, et. al. 1999)

Breis består av plastisk masse som er i bevegelse i form av skjæringspenninger, deformasjon, trykk og strekk. Det er her de ulike sprekkene dannes. Man klassifiserer vanligvis bresprekker i tre grupper: Randsprekker, Tverrsprekker og Lengdesprekker (Nesje, 1995).

Egen modell av Fåbergstølsbreen.

Leser man høydekvotene på kartet kan man før tur få et bilde av hvor sprekkene mest sannsynlig blir dannet og hvilke vei de går. Man vil da lettere finne en tryggere veier opp og unngå å gå på snøbroer.
Etter Nesje sin figur av "En dalbre med forskjellige typer bresprekker" (Nesje, 1995 s. 50) vil man kunne finne ransprekker langs hele kanten på breen (Rødt), lengdesprekker (Orange på brearmen), Tverrsprekker (Lilla) og Oppstuning (Grønn) og Bergleppe (Nedenfor fjellside, ornage).

Lite snø gjør jobben med å komme seg inn på breen vanskeligere (eget foto).

Hvorfor stå når du kan sitte? Hvorfor sitte når du kan ligge? (Eget foto)

Skigåing på bre 
Når man beveger seg på snødekt bre må man ha kunnskap om hvilke vei sprekkene går og bevege seg på snøbroene når de er så sterke som mulig.
Når man beveger seg oppå breen vil man bevege seg på tvers av sprekkene for å forhindre glidlåsefekten med at alle blir dratt ned i sprekken (Haslene, 2008). Når breen er dekket av snø og man kan ikke se sprekkene er det viktig å kunne forutse hvor sprekkene går under isen og bevege taulaget deretter. Konkave former vil alltid ha mindre sprekker en konvekse.

Innbinding
En stor sekk vil flytte tyngdepunktet oppover. En vanlig klatresele er ikke beregner for dette og vil med de gjøre at personen vil henge opp ned. En kombinasjon av sitte og brystsele vil gjøre at et eventuelt fall vil være lettere for personen som faller ned i sprekken (Støyva, 1999).
Beveger man seg i lettere terreng med liten sjanse for å falle ned i en sprekk kan man ta av tauet og lage en redningsslynge klar. Man fester da en 120 slynge i selen (ankerstikk) med en låsekarabiner i motsatt ende festet i hetten eller kragen på jakken for å lett kunne klippe seg fast i et redningstau.

Loen vatnet og Loen skylift i det fjerne (eget foto).

Herman, Kristian og Are i fin formasjon (eget foto).

*PTD: "Post Tur Depresjon" kan forekomme hos mennesker i alle aldere når man har oppholdt seg                inne i naturen under særs gode forhold. Personen med PTD vil ikke ut fra naturen og ønsker                og fortsette. Kan kun helbredes med tur med særs dårlig vær, mat og turfølge                                        (Andreasmedsekken, 2018).

Kilder: 
       Haslene, S. (2008). Breboka : Håndbok i brevandring (6. utg. ed.). Oslo: DNT-Fjellsport.
       Nesje, A., & Sjøstrøm, K. (1995). Brelære. Kristiansand: Høyskoleforl.
       Støyva, Thomassen, Naustvoll, Basberg, Støyva, Johan, Thomassen, Frank, . . . Den Norske turistforening - Fjellsport. (1999). Breboka : Håndbok i brevandring (5. utg.]. ed.). Oslo: DNT-Fjellsport.

Hurrungane

På denne turen fokuserte vi på ulike ting knyttet til ferdsel i høyfjellet på vinterstid. Trente på bruk av ulike funksjoner til en GPS, snøbakketeknikk og redning på snødekt bre. Vi skal her se på bruk av GPS og snøbakketeknikk.

På bildefroneten har Kjetil kommet dårlig frem i løpet av året. Han er en kjekk ung mann utenom bloggen min (Eget foto).

Tom poserer på like før toppen på Lauvnåstinden. Her ser man skavelen til venstre på bilde (eget foto).

Global Positioning System 
En GPS er et supliment til kart og kompass og hovedfungjsonen til en gps er å gi det koordinatene til posisjonen du befinner deg i.
På tur kan det være hennsiktsmessig å lage ruter. De kan lagres før man går på tur, eller man kan lage ruter mens man går. Forfåndsprogramerte ruter kan justeres mens man går. Man kan også lage ruten mens man går så man har mulighet til å bruke "track-back" fungshjonen under dårlig sikt (Monsen, 2006).
Monsen påpeker at GPS'en bare må brukes som en sikring itillegg til vanlig kart og kompass. En villmarking må kunne bruke kart og kompass og Monsen bruker GPS'en mest i teltet for å måle avstanden til forrgie leirplass og som en sikkerhet i tilfelle en ulykke skulle skje (Monsen, 2005).

På topptur med en gruppe vil bruk av "track-back" funksjonen være til hjelp viss man skal komme seg trygt ned fra fjellet i en whiteout. Man er da avhenig at man har turen allerede lagret på gps'en eller at man laget en rute mens man går oppover.

Min GPS har fargeskjerm og kart for lettere bruke "track back" fungsjonen (eget foto).

Kongerike Norge avdeling Ringsdalen (eget foto)

Herman, Tor, Linda og Eirik nær toppen av Lauvnostinden (eget foto).

Snøbakketeknikk

Utglidning i snøheng kan få alvorlige konsikvenser og det er de første meterene man har . Det er derfor viktig å innarbeide bremseteknikker på ulike underlag og ulike måter å falle på (Støyva, et. al. 1999) Ulik underlag og ulikt utstyr avgjør hvordan man vil utføre nedbremsingen. Har man stegjern på vil man snu seg på magen og holde stegjernene vekk fra underlaget. Er det myk snø og man ikke har stegjern kan man bruke helene til å stoppe. 

Bremsegrepet på isøksen holdes fra toppen av øksen med tommelen rundt tverrbladet og de andre fingrene rundt selve øksebladet. 

Kilder:

       Monsen, L. (2005). Villmarksboka : Utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk (2. oppl. [i.e. 2. utg.]. ed.). Oslo: Lars Monsen boksenteret outdoors

       Monsen, L. (2006). Kart, kompass og GPS(Revidert utg. ed.). Oslo: Lars Monsen boksenteret outdoors.

       Støyva, Thomassen, Naustvoll, Basberg, Støyva, Johan, Thomassen, Frank, . . . Den Norske turistforening - Fjellsport. (1999). Breboka : Håndbok i brevandring (5. utg.]. ed.). Oslo: DNT-Fjellsport.

Egenferd - Rondane Runden

Egenferden gjekk sammen med Oda og Kjetil til Dovre og en fin runde i Rondane Nationalpark.
Her skal vi se på fothygiene og pakking av pulk.

Fotpleie og hygiene
I Villmarksboka til Lars Monsen vier han syv sider til fotpleie, om hvordan man behandler ulike typer problemer knyttet til føttene og hvordan man forebygger under tur. Han påpeker at føttene er den delen av kroppen som får størst medfart og kan være vanskelig og kan være til veldig stor plage. Han sier det er viktig å skylde sokker og føtter ofte (sommerstid), ha tørre sokker til å soveposebruk, gi huden luft og klippe negler. Han sier også at et blodig og smertefult gnagsår kan ødelegge hele opplevelsen av å være på tur (Monsen, 2005). Som vegleder i frilsliv er det derfor viktig å forebygge gnagsår hos seg selv og de andre i gruppen.

Fra skisko til luft og deretter et luftigere miljø i fotposen (eget foto).

På en tilsvarende tur tidligere slet en i teltlaget med fotplager, men klarte å forhindre alvorlige gnagsår (eget foto).

For å forebygge gnagsår sier Monsen det er viktig å holde føttene rene, velge riktige sokker og skotøy, beskytte utsatte punkter før man starter marsjen og stoppe umidelbart viss man skjenner at et gnagsår kan oppstår. Problemet med skittene sokker er at de inneholder skitt og svette som er med på å gnage på huden (Monsen 2005).

Jeg leder ann halveis inn i  Langlupdalen. Kjetil jobber med hudkreften bakerst i feltet (eget foto).

Pakking av pulk
Jeg skal ikke ligge skjul på at pulken ikke var min beste venn på Hemsedalsturen, grunnet totalt fravær av strukturert vektfordeling. Mitt personlige mål for denne turen var å ha struktur og organisert pulk til enhver tid gjennom hele turen.
Turbloggeren Bjørn Tore Moen har et blogginlegg om pakking av pulk og utstyret han har med seg på vinterturer (Moen 2017). Jeg benyttet meg av mye av det samme oppsettet som Moen bruker samtidig som jeg har prøvd å være enda mer nøye på å få et enda lavere tyngdepunkt.

Moen sitt oppsett, med en pose som blir liggende ute og en som han tar med inn i teltet (Moen, 2017)

Gamme (2011) sier også det er viktig å pakke i vanntette, lette og robuste pakkposer for å holde system og sørge for at mat og klær holder seg tørt. Samt fritt for bensin. Gamme mener man bør pakke de tyngste så langt nede som mulig og og helt bakers, for at pulken skal lettere komme over skavler og løssnø.

Obligatorisk selfie i snøstormen. Oda i sitt rette element (eget foto).

Kilder: 

Gamme, A. (2011). Ekspedisjonsboka : en guide til høye fjell og lange skiturer. Oslo: Larsforl.

Moen, B. T. (2017, 12. februar). Pakking av pulk på vinterturer. Hentet (03.04.2018) fra: http://www.bjorntoremoen.no/2017/02/12/pakking-av-pulk-for-vintertur/

Monsen, L. (2005). Villmarksboka : utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk (2. oppl. [i.e. 2. utg.]. utg.). Oslo: Lars Monsen boksenteret outdoors.