Hurrungane

På denne turen fokuserte vi på ulike ting knyttet til ferdsel i høyfjellet på vinterstid. Trente på bruk av ulike funksjoner til en GPS, snøbakketeknikk og redning på snødekt bre. Vi skal her se på bruk av GPS og snøbakketeknikk.

På bildefroneten har Kjetil kommet dårlig frem i løpet av året. Han er en kjekk ung mann utenom bloggen min (Eget foto).

Tom poserer på like før toppen på Lauvnåstinden. Her ser man skavelen til venstre på bilde (eget foto).

Global Positioning System 
En GPS er et supliment til kart og kompass og hovedfungjsonen til en gps er å gi det koordinatene til posisjonen du befinner deg i.
På tur kan det være hennsiktsmessig å lage ruter. De kan lagres før man går på tur, eller man kan lage ruter mens man går. Forfåndsprogramerte ruter kan justeres mens man går. Man kan også lage ruten mens man går så man har mulighet til å bruke "track-back" fungshjonen under dårlig sikt (Monsen, 2006).
Monsen påpeker at GPS'en bare må brukes som en sikring itillegg til vanlig kart og kompass. En villmarking må kunne bruke kart og kompass og Monsen bruker GPS'en mest i teltet for å måle avstanden til forrgie leirplass og som en sikkerhet i tilfelle en ulykke skulle skje (Monsen, 2005).

På topptur med en gruppe vil bruk av "track-back" funksjonen være til hjelp viss man skal komme seg trygt ned fra fjellet i en whiteout. Man er da avhenig at man har turen allerede lagret på gps'en eller at man laget en rute mens man går oppover.

Min GPS har fargeskjerm og kart for lettere bruke "track back" fungsjonen (eget foto).

Kongerike Norge avdeling Ringsdalen (eget foto)

Herman, Tor, Linda og Eirik nær toppen av Lauvnostinden (eget foto).

Snøbakketeknikk

Utglidning i snøheng kan få alvorlige konsikvenser og det er de første meterene man har . Det er derfor viktig å innarbeide bremseteknikker på ulike underlag og ulike måter å falle på (Støyva, et. al. 1999) Ulik underlag og ulikt utstyr avgjør hvordan man vil utføre nedbremsingen. Har man stegjern på vil man snu seg på magen og holde stegjernene vekk fra underlaget. Er det myk snø og man ikke har stegjern kan man bruke helene til å stoppe. 

Bremsegrepet på isøksen holdes fra toppen av øksen med tommelen rundt tverrbladet og de andre fingrene rundt selve øksebladet. 

Kilder:

       Monsen, L. (2005). Villmarksboka : Utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk (2. oppl. [i.e. 2. utg.]. ed.). Oslo: Lars Monsen boksenteret outdoors

       Monsen, L. (2006). Kart, kompass og GPS(Revidert utg. ed.). Oslo: Lars Monsen boksenteret outdoors.

       Støyva, Thomassen, Naustvoll, Basberg, Støyva, Johan, Thomassen, Frank, . . . Den Norske turistforening - Fjellsport. (1999). Breboka : Håndbok i brevandring (5. utg.]. ed.). Oslo: DNT-Fjellsport.