Kom, mai, du skjønne milde

Min mor lot meg ikke gå på taket når jeg var guttunge. Så å stå på ski på Norges tak i 3 dager i slutten av mai med perfekt vær var en fantastisk opplevelse. 

Når man er kommet opp på selve platået er det ikke så veldig annerledes en vanlig skitur. Det mest spesielle med skiturer på bre er hvordan man beveger seg rundt sprekker når man går på og av breen. 

Vi skal her se på ulike typer sprekker og hvor hvordan man kan lese de utifra terrenget også skal vi se på hvordan man står på ski i et taulag.

Faktor 50 or go home (eget foto).

Kan det bli bedre? Camp andre kvelden (eget foto).

Tidlig symtomer på PTD* (eget foto).

Gjengen på toppen av Supphelenipa (eget foto).

Sprekker under snøen 
I oktober i fjor blogget jeg om hvordan man skulle ferdes på blåis. Sprekkene er da synlige og man kan da lettere styre og navigere rund de. Men på milde maidager kan sprekkene være dekket av snøbroer som fryser på om natten og varmes opp og blir svake iløpet av dagen. Når man ferdes med ski vil man fordele vekten på et større område men når man først faller gjennom vil man falle lengre, siden sekken ikke stopper fallet (Støyva, et. al. 1999)

Breis består av plastisk masse som er i bevegelse i form av skjæringspenninger, deformasjon, trykk og strekk. Det er her de ulike sprekkene dannes. Man klassifiserer vanligvis bresprekker i tre grupper: Randsprekker, Tverrsprekker og Lengdesprekker (Nesje, 1995).

Egen modell av Fåbergstølsbreen.

Leser man høydekvotene på kartet kan man før tur få et bilde av hvor sprekkene mest sannsynlig blir dannet og hvilke vei de går. Man vil da lettere finne en tryggere veier opp og unngå å gå på snøbroer.
Etter Nesje sin figur av "En dalbre med forskjellige typer bresprekker" (Nesje, 1995 s. 50) vil man kunne finne ransprekker langs hele kanten på breen (Rødt), lengdesprekker (Orange på brearmen), Tverrsprekker (Lilla) og Oppstuning (Grønn) og Bergleppe (Nedenfor fjellside, ornage).

Lite snø gjør jobben med å komme seg inn på breen vanskeligere (eget foto).

Hvorfor stå når du kan sitte? Hvorfor sitte når du kan ligge? (Eget foto)

Skigåing på bre 
Når man beveger seg på snødekt bre må man ha kunnskap om hvilke vei sprekkene går og bevege seg på snøbroene når de er så sterke som mulig.
Når man beveger seg oppå breen vil man bevege seg på tvers av sprekkene for å forhindre glidlåsefekten med at alle blir dratt ned i sprekken (Haslene, 2008). Når breen er dekket av snø og man kan ikke se sprekkene er det viktig å kunne forutse hvor sprekkene går under isen og bevege taulaget deretter. Konkave former vil alltid ha mindre sprekker en konvekse.

Innbinding
En stor sekk vil flytte tyngdepunktet oppover. En vanlig klatresele er ikke beregner for dette og vil med de gjøre at personen vil henge opp ned. En kombinasjon av sitte og brystsele vil gjøre at et eventuelt fall vil være lettere for personen som faller ned i sprekken (Støyva, 1999).
Beveger man seg i lettere terreng med liten sjanse for å falle ned i en sprekk kan man ta av tauet og lage en redningsslynge klar. Man fester da en 120 slynge i selen (ankerstikk) med en låsekarabiner i motsatt ende festet i hetten eller kragen på jakken for å lett kunne klippe seg fast i et redningstau.

Loen vatnet og Loen skylift i det fjerne (eget foto).

Herman, Kristian og Are i fin formasjon (eget foto).

*PTD: "Post Tur Depresjon" kan forekomme hos mennesker i alle aldere når man har oppholdt seg                inne i naturen under særs gode forhold. Personen med PTD vil ikke ut fra naturen og ønsker                og fortsette. Kan kun helbredes med tur med særs dårlig vær, mat og turfølge                                        (Andreasmedsekken, 2018).

Kilder: 
       Haslene, S. (2008). Breboka : Håndbok i brevandring (6. utg. ed.). Oslo: DNT-Fjellsport.
       Nesje, A., & Sjøstrøm, K. (1995). Brelære. Kristiansand: Høyskoleforl.
       Støyva, Thomassen, Naustvoll, Basberg, Støyva, Johan, Thomassen, Frank, . . . Den Norske turistforening - Fjellsport. (1999). Breboka : Håndbok i brevandring (5. utg.]. ed.). Oslo: DNT-Fjellsport.

Hurrungane

På denne turen fokuserte vi på ulike ting knyttet til ferdsel i høyfjellet på vinterstid. Trente på bruk av ulike funksjoner til en GPS, snøbakketeknikk og redning på snødekt bre. Vi skal her se på bruk av GPS og snøbakketeknikk.

På bildefroneten har Kjetil kommet dårlig frem i løpet av året. Han er en kjekk ung mann utenom bloggen min (Eget foto).

Tom poserer på like før toppen på Lauvnåstinden. Her ser man skavelen til venstre på bilde (eget foto).

Global Positioning System 
En GPS er et supliment til kart og kompass og hovedfungjsonen til en gps er å gi det koordinatene til posisjonen du befinner deg i.
På tur kan det være hennsiktsmessig å lage ruter. De kan lagres før man går på tur, eller man kan lage ruter mens man går. Forfåndsprogramerte ruter kan justeres mens man går. Man kan også lage ruten mens man går så man har mulighet til å bruke "track-back" fungshjonen under dårlig sikt (Monsen, 2006).
Monsen påpeker at GPS'en bare må brukes som en sikring itillegg til vanlig kart og kompass. En villmarking må kunne bruke kart og kompass og Monsen bruker GPS'en mest i teltet for å måle avstanden til forrgie leirplass og som en sikkerhet i tilfelle en ulykke skulle skje (Monsen, 2005).

På topptur med en gruppe vil bruk av "track-back" funksjonen være til hjelp viss man skal komme seg trygt ned fra fjellet i en whiteout. Man er da avhenig at man har turen allerede lagret på gps'en eller at man laget en rute mens man går oppover.

Min GPS har fargeskjerm og kart for lettere bruke "track back" fungsjonen (eget foto).

Kongerike Norge avdeling Ringsdalen (eget foto)

Herman, Tor, Linda og Eirik nær toppen av Lauvnostinden (eget foto).

Snøbakketeknikk

Utglidning i snøheng kan få alvorlige konsikvenser og det er de første meterene man har . Det er derfor viktig å innarbeide bremseteknikker på ulike underlag og ulike måter å falle på (Støyva, et. al. 1999) Ulik underlag og ulikt utstyr avgjør hvordan man vil utføre nedbremsingen. Har man stegjern på vil man snu seg på magen og holde stegjernene vekk fra underlaget. Er det myk snø og man ikke har stegjern kan man bruke helene til å stoppe. 

Bremsegrepet på isøksen holdes fra toppen av øksen med tommelen rundt tverrbladet og de andre fingrene rundt selve øksebladet. 

Kilder:

       Monsen, L. (2005). Villmarksboka : Utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk (2. oppl. [i.e. 2. utg.]. ed.). Oslo: Lars Monsen boksenteret outdoors

       Monsen, L. (2006). Kart, kompass og GPS(Revidert utg. ed.). Oslo: Lars Monsen boksenteret outdoors.

       Støyva, Thomassen, Naustvoll, Basberg, Støyva, Johan, Thomassen, Frank, . . . Den Norske turistforening - Fjellsport. (1999). Breboka : Håndbok i brevandring (5. utg.]. ed.). Oslo: DNT-Fjellsport.

Egenferd - Rondane Runden

Egenferden gjekk sammen med Oda og Kjetil til Dovre og en fin runde i Rondane Nationalpark.
Her skal vi se på fothygiene og pakking av pulk.

Fotpleie og hygiene
I Villmarksboka til Lars Monsen vier han syv sider til fotpleie, om hvordan man behandler ulike typer problemer knyttet til føttene og hvordan man forebygger under tur. Han påpeker at føttene er den delen av kroppen som får størst medfart og kan være vanskelig og kan være til veldig stor plage. Han sier det er viktig å skylde sokker og føtter ofte (sommerstid), ha tørre sokker til å soveposebruk, gi huden luft og klippe negler. Han sier også at et blodig og smertefult gnagsår kan ødelegge hele opplevelsen av å være på tur (Monsen, 2005). Som vegleder i frilsliv er det derfor viktig å forebygge gnagsår hos seg selv og de andre i gruppen.

Fra skisko til luft og deretter et luftigere miljø i fotposen (eget foto).

På en tilsvarende tur tidligere slet en i teltlaget med fotplager, men klarte å forhindre alvorlige gnagsår (eget foto).

For å forebygge gnagsår sier Monsen det er viktig å holde føttene rene, velge riktige sokker og skotøy, beskytte utsatte punkter før man starter marsjen og stoppe umidelbart viss man skjenner at et gnagsår kan oppstår. Problemet med skittene sokker er at de inneholder skitt og svette som er med på å gnage på huden (Monsen 2005).

Jeg leder ann halveis inn i  Langlupdalen. Kjetil jobber med hudkreften bakerst i feltet (eget foto).

Pakking av pulk
Jeg skal ikke ligge skjul på at pulken ikke var min beste venn på Hemsedalsturen, grunnet totalt fravær av strukturert vektfordeling. Mitt personlige mål for denne turen var å ha struktur og organisert pulk til enhver tid gjennom hele turen.
Turbloggeren Bjørn Tore Moen har et blogginlegg om pakking av pulk og utstyret han har med seg på vinterturer (Moen 2017). Jeg benyttet meg av mye av det samme oppsettet som Moen bruker samtidig som jeg har prøvd å være enda mer nøye på å få et enda lavere tyngdepunkt.

Moen sitt oppsett, med en pose som blir liggende ute og en som han tar med inn i teltet (Moen, 2017)

Gamme (2011) sier også det er viktig å pakke i vanntette, lette og robuste pakkposer for å holde system og sørge for at mat og klær holder seg tørt. Samt fritt for bensin. Gamme mener man bør pakke de tyngste så langt nede som mulig og og helt bakers, for at pulken skal lettere komme over skavler og løssnø.

Obligatorisk selfie i snøstormen. Oda i sitt rette element (eget foto).

Kilder: 

Gamme, A. (2011). Ekspedisjonsboka : en guide til høye fjell og lange skiturer. Oslo: Larsforl.

Moen, B. T. (2017, 12. februar). Pakking av pulk på vinterturer. Hentet (03.04.2018) fra: http://www.bjorntoremoen.no/2017/02/12/pakking-av-pulk-for-vintertur/

Monsen, L. (2005). Villmarksboka : utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk (2. oppl. [i.e. 2. utg.]. utg.). Oslo: Lars Monsen boksenteret outdoors.

Topptur i Vigdalen

Søk i skred 
Vi trente på ulike metoder å søke etter skredtatte på. Jeg skal her se punktvis på hvordan man søker etter en skredtatt med en digital enhet.

Jeg har brukt Jørgen Aamot/FFTV sin toppturskole(2013) og Horgen (2010) som utgangspunkt Bilde: (Friflyt 2017)

Innflyvningsmetoden kan deles inn i Grovsøk og Finsøk:

Før selve søket: 

1. Ringe etter hjelp. 
2. Skru av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre signalene.
3. Sørge for at alle i gruppen har skudd sender/motakeren, av eller på søk.
4. Hente informasjon i terrenget, se etter skispor og utstyr på overflaten. 

Søkebane hvor man starter fra toppen  (Lettington 2018)

Grovsøk: Start med å bevege seg fort mot primær søketeig, uavhengig av hvor man starter selve søket fra. Røkeren roteres med håndleddet i et sekund per plan for å tidligst mulig få inn signaler og bruke blikket i overflatesøk.
Grovsøket varer ifra man starter søket til man er 2-3 meter fra den savnede personen.

Finsøk: Finsøket starter på 2-3 meter. Da tas farten ned og skredsøkeren holdes nærmere snøen for å få et mer nøyaktig søk. Det siste finsøket med søkeren gjøres helt nede i  overflaten som vist på bilde under. Grønt punkt er laveste punktet og der man starter spiralsøket med søkestang (90 grader på underlaget)

Rød: mønster, Lilla: Retning, Tall: Avstand vist på søkeren, Grønn: minste punkt (egen modell)

Grunnen til at man velger denne metoden er at den er effektiv til å lokalisere de savnede personene. Ved å rotere motakeren ved øret kan man se etter tegn etter den savnede personen samtidig som man ikke blir forstyrret av søkeren.


Fremgraving
Ved reddning er selve søkingen den letteste jobben. Skredmassene som ligger over den savnede personen vil være utrolig harde sammenlignet med vanlig snø. Utgraving er der man har muligheten til å tjene mye tid og effektiviteten på gravingen vil være den mest kritiske.
Horgen (2010) skriver at om personen ligger dypere en halv meter er det hensiktsmessig å grave personen frem delvis underifra. Med dette mener han at man burde starte å grave under punktet man har markert med søkestangen. Dette er for å lettere fjerne snøen og måtte slippe og bruke unødvendig energi på å kaste snøen oppover.
Under trening brukte jeg og fire andre personer 11 minutter på å grave ned til to meter i vanlig snø. Vi benytte oss da av å grave i vifteform og vi hadde på forhånd klar spaden. Valg av spade og trening på effektiv utgravning kan være meget avgjørende.
Etter 15 minutter synker sannsynligheten drastisk for å overleve i et snøskred (Horgen 2010). Dette viser hvorfor trening i kameratredning og gode vurderinger i skredterreng er viktig.

Kilder: 
      Bcsport (2018) Hvordan grave ut et snøskredoffer. Hentet (19.03.2018) fra: https://www.bcsport.no/skred-utgraving
      Fftv (2013, 23. desember) Toppturskolen - søke i skred. Hentet (19.03.2018) fra: http://www.fftv.no/toppturskolen-sok-i-skred
      Friflyt (2017, 06. desember) Nortind vil bli fagskole. Hentet (19.03.2018) fra: https://www.friflyt.no/Ski/Nortind-vil-bli-fagskole

      Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforl.

      Lettingston (2018, 12. januar) Islandmountainramblers: Avalanch rescu skill refresher and beacon hunt. Hentet (19.03.2018) fra: http://islandmountainramblers.com/2018/01/2364/

Langtur og Selfie

I uke 6 gjekk vi fra Breiestølen til Hemsedal. Ca. 70 km på 5 dager i så godt vær det er mulig å få over Hemsedalfjellet på den tiden av året. I dette blogginnlegget skal vi se på teltrutiner og sikker bruk av brenner. På denne turen var vi tre personer i et friremanstelt, noe som viste seg å være perfekt med tanke på korfort og arbeidsfordeling.

Etter et par dager med mobilen på flymodus, snek jeg den opp for å surfe på nettet. Jeg ble fort skuffet av mangel på dekning men gleden av å ta en selfie i den Norske fjellheimen var overveldene (eget foto).

Rutiner

Morgen:
Gamme (2011) har et godt eksempel på hvordan er tidskjema om morgenen kan se ut, han er også inne på ulike hvordan mennesker har ulike rutiner og behov om morgenen. "Enkelte er vant med et høyt tempo fra første minutt, mens andre mp ha et ekstra kvartet til morgenkaffen ellertil personlig hygiene. Mens noen bokstavlig talk spretter ut av soveposensammen med klokkealarmen" (Gamme, 2011 s. 180). Innad i teltgruppen var vi ganske ulike og kan sees på som et godt eksempel på Gammes forklaring.

Ikke alle er like glad i havregryn til frokost (Eget foto).

Gamme (2011) sitt eksempel på tidskjema morgen:
06.00: Vekking for kjøkkenvakt. Skrape is av teltduken, fyre opp brenner og satre snøsmelting.
06.30: Andre vekkes. Vannflasker sendes fram, tapes, frokost forberedes.
07.00: Frokost.
07.20: Påkledning og pakking.
07.30: Pakking av utstyr, ut av telt, toalettbesøk.
07.45: Vær klar. Hjelp andre.
07.58: Ski på, dunjakke av.
08.00: Avmarsj.

Klar før avmarsj (eget foto)

Vi hadde som regel senere avmarsjer på vår tur, men rutinene våre lignet mye på Gamme sine. Som sagt opplevde vi relativt behaglige temperaturer. Dette gjore at vi ikke opplevde store forsinkelser i tidskjemaet vårt og hadde stort sett meget behaglige morninger. Gamme (2011) påpeker at tempreatur har mulighet til å radikalt påvirke tidskjemaet.

Fra venstre: Alex, Eirik, Bård og Brynjar i en ufravikelig symbiose med naturen (eget foto).

God stemning av å se en reinsdyrflokk på nært hold, Det er bak i bilde et sted (Eget foto).

Sikker bruk av bensinbrenner
På langturer er sikkerhet og helse førsteprioritet. Matlaging og snøsmelting må foregå inne i teltet, selv om det er fare for giftige avgasser. Ifølge Gamme (2011) anbefaler produsenter av brenneren til å ikke brukes inne i teltet selv om det er høyst nødvendig på ekspedisjoner.

Ryddig og sikker brenner men mangler treplate. (eget foto).

Luft godt, ha nødplan, vær oppmerksom, forvarm godt, ta med reservelder, beskytt mot kulden, skjerm flammene, kjenn din brenner, ta med reprasjonssett, bruk primusplate og etterfyll før du blir tom. Dette er punktene man bør tenke på når man bruker brenneren inne i teltet. For å unngå skadelige gasser, at teltet tar fyr, primusen ikke blir ødelagt eller ikke fungerer som den skal (Gamme 2011).

"Lightweight tents are made typically of synthetic fabrics – all very or extremely flammable. Thus, you have to make sure that the stove stands stable (e.g. on a wooden board) and nothing flammable like the flysheet, your down jacket, sleeping bag, etc. is close by.

In the end, I think it`s of great importance that you develop a relationship with your burner/stove and that means that you have a serious plan for maintenance and do a lot of practice in your home backyard before going out!" (Primus, 2017)

Gamme sine punkter og primus sin instrukser for sikker bruk av brenner omhandler å helgardere seg for potensielle ulykker eller skader. Brenneren er muligens det viktigste man har med på tur, uten en fungerende brenner vil man ikke ha mulighet til å smelte snø og kan med det få fatale konsekvenser. På denne turen var vi en meget stor gruppe med ulike typer brennere og kompetanse. Konsekvensen ved at en brenner ikke fungerer eller personen i gruppen ikke kan bruke den går bare utover komforten og læringsutbytte til den aktuelle gruppen. 

Kilder:

Gamme. A, (2011). Ekspedisjonshåndboka. En guide til høye fjell og lange skiturer. Oslo: Larsforlaget.
Primus (2017) Winter cooking. Hentet 04.03.2018 fra: http://www.primus.eu/knowhow/winter-cooking

Førstehjelp på tur

Denne gang gjekk turen mellom Haukåsen og Dueskar med fokus på vinter ferdsel i skogen. Vi overnattet i telt, lagde vinterbål og koste oss i kulden. Men hovedfokuset for turen var å prøve ut utstur og førstehjelp.
Jeg har valgt å skrive litt om forstskader og om hva man bør ha med i førstehjelpssettet sitt på tur.

Mitt førstehjelpssett (eget foto)

Førstehjelpssett
Spesefikk hva et komplett førstehjelpssett skal inneholde er umulig å konkret si noe om. Men avhenger av andre faktorer som sykdommer i det landet man skal til, turens karakter, lengde, tilgang til lege/behandling og egen førstehjelps kompetanse. Man bør også skille mellom personlig og felles førstehjelpsutstyr på større turer (Gamme, 2011).

Ifølge Gamme (2011) bør man også alltid variere førstehjelpsutstyret avhenig av hvordan tur man skal på. Han påpeker også at man bør legge til og ta vekk ting etter hvilke type tur man er på. På den måten hvet man alltid hva man har og ikke har i settet.

På bilde over ser man mitt personlige førstehjelpssett, som en gang i tiden ble kjøpt på en bruktbutikk i Canada. Alt er byttet ut litt etter litt og det er bare saks og pinsett som fremdeles er igjen av det gamle settet. Alt er pakket i en drybag (se bort ifra Sam Splinten). Ting som tape, hansker, Field Guide, trekant tørkler, enkeltmannspakke og diverse plaster og strips er alltid med. Skal man ha et mindre sett før man velge ting med store bruksområder.


Frostskader
Natt to våknet jeg og frøys utrolig på nesen, men klarte få varmen tilbake i den med en ekstra buff.
Ifølge Gamme (2011) er ansikt, fingre og føtter mest utsatt for frostskader og viss man har hatt frostskader tidligere er det lettere å få igjen. Han sier man kan beskytte huden med feit krem uten vanninhold og at man bør unngå barbering før man skal ut i kulden. For å holde varmen kan man kle yterlig på seg eller holde seg i aktivitet.

Har man hud med hvite flekker bør man bruke hud mot hud teknikken til flekkene er borte. Overfladiske frostskader kan man kjenne igjen ved at huden under kan bevege seg iforrhold til vevet under. Man må ikke gni skadestedet. Dype frostskader må behandles av kyndig medisinsk personell. Man kan bare forhindre skaden blir større en den allerede er (Gamme, 2011)



Kilder:

Gamme. A, (2011). Ekspedisjonshåndboka. En guide til høye fjell og lange skiturer. Oslo: Larsforlaget.