Vi trente på ulike metoder å søke etter skredtatte på. Jeg skal her se punktvis på hvordan man søker etter en skredtatt med en digital enhet.
![]() |
Jeg har brukt Jørgen Aamot/FFTV sin toppturskole(2013) og Horgen (2010) som utgangspunkt Bilde: (Friflyt 2017) |
Innflyvningsmetoden kan deles inn i Grovsøk og Finsøk:
Før selve søket:
- Ringe etter hjelp.
- Skru av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre signalene.
- Sørge for at alle i gruppen har skudd sender/motakeren, av eller på søk.
- Hente informasjon i terrenget, se etter skispor og utstyr på overflaten.
![]() |
Søkebane hvor man starter fra toppen (Lettington 2018) |
Grovsøk: Start med å bevege seg fort mot primær søketeig, uavhengig av hvor man starter selve søket fra. Røkeren roteres med håndleddet i et sekund per plan for å tidligst mulig få inn signaler og bruke blikket i overflatesøk.
Grovsøket varer ifra man starter søket til man er 2-3 meter fra den savnede personen.
Finsøk: Finsøket starter på 2-3 meter. Da tas farten ned og skredsøkeren holdes nærmere snøen for å få et mer nøyaktig søk. Det siste finsøket med søkeren gjøres helt nede i overflaten som vist på bilde under. Grønt punkt er laveste punktet og der man starter spiralsøket med søkestang (90 grader på underlaget)
![]() |
Rød: mønster, Lilla: Retning, Tall: Avstand vist på søkeren, Grønn: minste punkt (egen modell) |
Grunnen til at man velger denne metoden er at den er effektiv til å lokalisere de savnede personene. Ved å rotere motakeren ved øret kan man se etter tegn etter den savnede personen samtidig som man ikke blir forstyrret av søkeren.
Fremgraving
Ved reddning er selve søkingen den letteste jobben. Skredmassene som ligger over den savnede personen vil være utrolig harde sammenlignet med vanlig snø. Utgraving er der man har muligheten til å tjene mye tid og effektiviteten på gravingen vil være den mest kritiske.
Horgen (2010) skriver at om personen ligger dypere en halv meter er det hensiktsmessig å grave personen frem delvis underifra. Med dette mener han at man burde starte å grave under punktet man har markert med søkestangen. Dette er for å lettere fjerne snøen og måtte slippe og bruke unødvendig energi på å kaste snøen oppover.
Under trening brukte jeg og fire andre personer 11 minutter på å grave ned til to meter i vanlig snø. Vi benytte oss da av å grave i vifteform og vi hadde på forhånd klar spaden. Valg av spade og trening på effektiv utgravning kan være meget avgjørende.
Etter 15 minutter synker sannsynligheten drastisk for å overleve i et snøskred (Horgen 2010). Dette viser hvorfor trening i kameratredning og gode vurderinger i skredterreng er viktig.
Kilder:
Bcsport (2018) Hvordan grave ut et snøskredoffer. Hentet (19.03.2018) fra: https://www.bcsport.no/skred-utgraving
Fftv (2013, 23. desember) Toppturskolen - søke i skred. Hentet (19.03.2018) fra: http://www.fftv.no/toppturskolen-sok-i-skred
Friflyt (2017, 06. desember) Nortind vil bli fagskole. Hentet (19.03.2018) fra: https://www.friflyt.no/Ski/Nortind-vil-bli-fagskole
Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid.
Kristiansand: Høyskoleforl.
Lettingston (2018, 12. januar) Islandmountainramblers: Avalanch rescu skill refresher and beacon hunt. Hentet (19.03.2018) fra: http://islandmountainramblers.com/2018/01/2364/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar